Klubbens historie del 1
"Klubben ble stiftet høsten 1980 av Ståle Rørvik,Jan Kåre Løvskeid, Arve & Tore Pedersen , Livar Flatekvål et eller annet & Egil Pedersen under navnet "Sandnes Mc The Shabby One's" . Årsaken til det lange navnet var at vi måtte ha et finslig navn på kommunale søknader ol.og det var selvfølgelig Sandnes Mc . Ute i Mc miljøet ble vi fort berømte under navnet The Shabby One's . Vi var ganske så forut vår tid i og med at vi bare "måtte" ha eget ryggmerke og selvfølgelig montert bakpå en Levi's jakke med avklipte ermer Vest ! (Etter hvert kjent som "SandnesBunad" . Klubben fikk snart egne lokaler på Hommeland i utkanten av Sandnes . Lokalene måtte innredes "fra bunnen av" og var i restene av en nedlagt fabrikk som Ståle kjøpte av noen fjerne slektninger . Utpå våren 1981 kom det flere medlemmer til og klubben begynte å vokse seg utover den kompisgjengen som startet . I det etablerte (om enn uorganiserte) Mc-miljøet på Sandnes var det stor skepsis til oss på Hommeland , mest på grunn av den alt annet enn jålete Sandnesbunaden over en svart skinnjakke og et par dongeribukser og boots . De "etablerte" brukte jo helst "kaviartube" med kork ,dvs skinndress & helhjelm og matchende sko og hansker . Så skulle jo mc'ene Deres ikke være for gamle heller.....
Klubbens historie del 2
Etter som tiden gikk vokste klubben, sakte, men sikkert. Arbeidsledige var vi jo aldri heller, da vi hadde de gamle fabrikklokalene som skulle innredes. Med tilsiget på nye medlemmer , så kom det også stadig flere "meninger" inn I klubben ."Døgnfluer" var også et nytt "problem" .( Døgnflue= kjøper Mc på våren ,melder seg inn I en klubb , finner seg en dame I juni , blir "seriøs" og selger Mc’en………….)
I en periode over 3 år var ca. 70% av klubbens medlemmer "døgnfluer" , med en gjennomsnitts "levetid" I klubben på 3måneder. Problemet var at vi knapt nok hadde lært navnet på de nye medlemmene før de forsvant igjen , og at forbruket på Ryggmerker var så stort at vi hele tiden måtte bestille nye . Det var en av grunnene til at vi senere introduserte "prøvetid" I klubben .
I 1985 kom der ca 30 stk 100ccm’ere til klubben og ble medlemmer mer eller mindre samlet . Overraskelsen ble stor da første vinteren kom , og samtlige av disse forsvant.
Etter en stund fikk vi tak I en av dem og spurte ham om hvor de var blitt av, han kunne da fortelle at de hadde parkert syklene for vinteren , og siden de ikke hadde biler , kunne de ikke komme seg på møter ol.(Senere viste det seg at kun en av disse 30 gikk over til tung Mc.)
I 1984 gikk langt på vei de fleste I klubben med "Sandnes Mc Norway" på ryggen . To tre stykker gikk fortsatt med det gamle "The Shabby One’s" merket . Da klubben "Steel Horses" la inn årene , kom noen av dem over på den betingelsen at de fikk gå med det gamle merket . Dette var folk med sterk interesse for Choppers ol. Vinteren 84-85 begynte disse med egen møtekveld , og etter hvert begynte de å fikse opp et av de tomme lokalene I klubbhuset for å ha eget verksted . Grunnlaget for splittelse av klubben var lagt .
I 1985 ble Sandnes Mcc Norway invitert til fest av The Shabby One’s I vårt eget klubbhus. Dette var selvfølgelig klarert med klubbens styre på forhånd ,men overskuddet fra festen skulle gå I TSO’s egen kasse. På den tiden var allerede en del av medlemmene leie av å være på Hommeland , (ca:20km fra Sandnes sentrum .) og ville at vi skulle ut å lete etter nye lokaler nærmere sentrum .
Styret I SMCC ba om et møte med lederfigurene I TSO og vi ble enige om: A: å splitte klubben til to separate klubber fra 1.januar 1986. B: TSO skulle overta alle lokalene utpå våren ’86 . C: SMCC’s Eiendeler dvs. verktøy ol. skulle oppbevares vederlagsfritt I TSO’s lokaler til SMCC fant nye lokaler.
Det var sikkert noen flere punkter på avtalen , men det er jo noen år siden………………..
"Skilsmissen" gikk etter planen og alle var fornøyde så vidt jeg kan huske .
Da vi flyttet fra Hommeland , flyttet vi ut I det store "intet" med en filosofi så enkel at "så lenge vi ikke har noe klubbhus , så er sikkert kommunen veldig behjelpelige ." Så feil kan vi ta. De var riktignok behjelpelige med å låne oss lokale for kvelden når vi måtte ha møter , men ellers intet . Vi fant ut at vi måtte få oss noe gryn , så siden bankran & dopsalg ikke er vår stil , delte vi først ut gratisaviser (Mot betaling) , satte pengene innpå sperra konto og dro I gang et (av to) lotteri(er) . Salget gikk strykende og vi satt igjen med en god slump med penger etterpå .Mellom treff og alle de andre Mc-aktivitetene var vi på konstant husjakt .
I 1986 arrangerte vi vår første Mc-utstilling I Giskehallen på Sandnes . Det gikk over all forventning ,så vi fant ut at dette skulle vi gjøre igjen . Samme år gikk også det første "Fulltreffet" av stabelen inne på Lutsi på gården til Ola Sægrov . Navnet "Fulltreffet" har ikke som så mange tror relasjon til fyll ol.
Opprinnelsen er som følger : Vi ville lage et treff der alt vi savnet på andre treff var tilstede , med andre ord (med våre ord) : midt I blinken (som ville være et rart navn på et treff!) eller kort & godt ……FULLTREFFET !!!!!!
Det første treffet ble en suksess , også her fant vi ut at dette måtte bare være det første av mange .
I 1987 flyttet vi utstillingen til Figgjohallen sør for Sandnes (ca 1km fra Ålgård) , Dette pga at "Gisken" var for liten . Utstillingen var større , hadde ca dobbelt så mye folk , og var I det hele tatt en større suksess en året før og hadde også fått et navn : Custom Bike Show .
Det 2dre Fulltreffet I juni samme år ble igjen en suksess. Det var første gangen vi hadde "fellestelt"
Med tanke på det været vi hadde I ’86 , hvor to tredeler av deltakerne (og arrangørene) ble kraftig solbrent så fant vi at det var på sin plass med ly for solen . Nå ble ikke akkurat solen det store problemet det året……….
Senhøsten ’87 så fant vi et gammelt skolehus på Gramstad I utkanten av Sandnes . Da gjorde vi som vi pleide å gjøre med slike funn : Besøke Eiendomsavdelingen I Sandnes Kommune , snakke med Dommersnes å bli avvist med "jeg tror ikke at dette er noen plass for Dere" og ellers veldig uvillig til å svare på eierforhold . Så da gikk vi til nærmeste nabo (en mann som satte ansikt på ordet hjelpsomhet)
og fikk vite alt vi trengte . Neste besøk ble I Stavanger hos Odd Karsten Rege som eide huset . Han var slettes ikke uvilllig til å selge . Eneste heftet var at Huset var eid av ham , mens eiendommen var Sandnes Kommunes . Far til en av medlemmene på den tiden var I kommunestyret , og han gjorde en research .
Tilbakemeldinga var: bare kjøp & bruk det .
Klubbens historie del 3
Som sagt så gjort ! November 1987 kjøpte vi det som senere ble kalt ”Gjøkeredet” (Gjøk/Gauk fordi vi har en sådan i Byvåpenet og på vårt Klubbmerke) . Vi satte umiddelbart i gang med oppussing av huset og etter et år eller to var taket også skiftet . Neste prosjekt var å oppgradere et påhengt skur på nordenden av huset til et moderne toalett med dusj og vaskemaskin samt et lagerrom , begge med dør ut fra Klubblokalet.
Etter børskrakket i 1988 begynte medlemsantallet å gå ned , hovedsakelig fordi ”ingen” hadde råd til å kjøpe motorsykkel lenger så det ble smått med nye medlemmer samtidig som vi hadde et naturlig frafall av medlemmer .
I 1990 arrangerte vi vår siste utstilling i samarbeid med TSO som i mellomtiden hadde opparbeidet seg et dårlig rykte , og ethvert videre samarbeid med Dem var utelukket . Samarbeidet vi hadde hatt var 50/50 basert , og det var vel ikke noe å si om det . Bruddet kom etter dels egne vurderinger
samt relativt klare meldinger fra både private og forettningsbaserte utstillere . TSO hadde forståelse for situasjonen , så det ble vel et ”rent brudd uten sure miner” . (TSO startet vel året etter eller så med egen utstilling.)
Frem til og med 1990 hadde vi hatt utstilling hvert år , men pga. de dårlige tidene etter krakket var det lite nytt å se , så vi bestemte oss for at utstilling hvert annet år fikk holde .
Fra begynnelsen på 90-tallet og fremover økte presset på oss (og alle andre vanlige Mc-Klubber)
for å ta av ryggmerkene , spesielt oss og de få andre som hadde ”Norway” som undermerke . Presset ble som de fleste vet styrt fra de som i dag heter Hells Angels i Trondheim og ble forsøkt effektuert av deres lokale håndtlangere . Det ble en del trusler og noen sene uannonserte besøk fra dette miljøet som så gjerne ville ha monopol på å bære ryggmerker . Men hos oss vant de aldri noe gehør . ”Norway”-undermerket vårt var diskusjonstema på mer enn et møte hos oss på den tiden men ved hver avstemning vi hadde var det et unisont rungende nei . Maset stoppet brått i 199? da ”Bandidos Denmark” ble etablert og akseptert av HA i Danmark . HA i Danmark ”frigav” da undermerket ” Denmark ”, ”Sweden ” og
” Norway ” ble deretter ”frigitt” . Så da var det endelig fred å få .
Høsten 1995 på NMCU’s årsmøte la vi inn søknad om å få arrangere Norgestreffet på Sandnes det påfølgende år . Vi vant avstemningen og gikk umiddelbart i gang med detaljplanleggingen av det som
hittil har vært vårt største treff . Det ble tidlig bestemt at dette Treffet skulle gå i beste ”Fulltreff ”-stil , og det ble også gjennomføringen . Det må også nevnes at da vi søkte om og arrangerte Norgestreffet var vi kun 15 medlemmer i Sandnes Mcc Norway . Men som vi sa til oss selv : Det er bare til å ta takhøyde for ca 1000-1500 mann ,sørge for nok plass , nok mat & drikke , treffmerker +++ og bra underholdning inkludert Striptease så ville det gå bra . (Altså gange vårt normale antall besøkende på den tiden med 5 ! )
I forkant av Norgestreffet som skulle gå av stabelen i slutten av mai arrangerte vi vårt første Swap Meet (Alt om/med MC-bruktmarked) i februar (ca 1200 besøkende), Custom Bike Show i Figgjohallen i begynnelsen av april (ca 4000 besøkende) , og til slutt Norgestreffet med 1400 innmeldte fra inn og utland.
Norgestreffet gikk av stabelen som planlagt . De første gjestene ankom på torsdagen og de 100 siste reiste på mandagen . Sett fra vårs synspunkt og basert på de utallige positive tilbakemeldingene vi fikk underveis og etterpå så var det en stor suksess fra A til Å . ( Det må allikevel ha vært noe mumling i noen kroker angående Stripteasen på scenen siden søkerne for Norgestreffet 1997 gjorde stort poeng av det med å understreke at de ikke skulle ha Striptease på deres Norgestreff . De om det ! )
Det bør vel også nevnes at i tillegg til våre 15 medlemmer (som var tilstedes hele tiden) hadde vi 10-12 mann fra Norsk Folkehjelp til å ta seg av kontinuerlig rydding av uteområdene og ta seg av de selvpåførte skadene som dukket opp underveis , så var det våre trofaste hjelpere : koner/kjærester/ekser og andre venner som stilte opp en kveld og to . Til sammen var ca 45stk involvert på arrangementssiden i løpet av treffet .
Da høsten kom var vi alle ”fit for fight” igjen ,så første lørdagen i oktober (Alltid samme helgen!)
var det tid for Det 7ende. SurvivalParty . Det er vår årlige høstfest på Gjøkeredet der vi feirer gjestene , oss og alle andre som har overlevd nok en sesong på to hjul .
Av Egil Pedersen
